Kontakt oss

Reprise 1: Norsk strekker ikke til?

Sannsynligvis er det forsknings- og utdanningsinstitusjonene som leder an i fremmedordbruken, men den siger inn over alt. Litteraturen vi refererer til er hovedsakelig på engelsk, men også våre norske lærebokforfattere klarer ikke å fornorske sitt budskap. Selv ikke der dette er prøvd. Eksempelvis, i stedet for å bruke gode, forståelige ord som distribusjon og godstransport, velger man å bruke ”logistikk i et kanalperspektiv” som en felles betegnelse? Andre eksempler på ord, uttrykk og forkortelser er: Cross docking, Drop site, in/outsourcing, 4PL, SCM, Lean, DRM, DRP, ERP, DBM, DSD osv. Greit for innvidde, men normalt drysses disse forkortelsene og begrepene ut over teksten uten nærmere forklaring eller henvisninger. Det forutsettes at leseren er kjent med eller klarer å finne betydningen på egen hånd. For at samspillet i bransjen skal virke, må vi snakke samme språk i alle deler av organisasjonen – oppover, nedover og til sidene.

Logistikk er samspill og helhetsløsninger. Når alt kommer til alt, har vi gode norske ord som dekker de fleste begrepene, men som antydet, er det ikke alltid det hjelper. Tror misforståelser kan oppstå og mye faglig kreativitet går tapt av denne grunn, og at logistikkforståelsen etter hvert kan tilhøre noen få innvidde. Gode norske ord bak de ”nye” begrepene har alltid vært der, det er stort sett ikke noe nytt å melde, ut over at fokus på samarbeid og effektivitet er blitt mer fremtredende fordi vi i dag har og behersker en del verktøy, metoder og rutiner som ikke var der for noen få år siden, ikke minst på informasjonsteknologisiden (eller IT-siden). Situasjonen minner om ”offshore”-industriens oppstart. Ca 40 år etter at petroleumseventyret startet på norsk sokkel, har vi adoptert de fleste ”offshore”-uttrykkene, men det er blitt få rene, norske ord ut av det, Egne ordlister har ikke rettet på dette.

Logistikk er ingen ”vitenskap” i seg selv. Logistikknæringen låner sitt innhold fra flere fagområder, for ikke å si vitenskaper, og alle har sin egen terminologi, teknologi, uttrykksmåte og informasjonskultur. Det gjør det ikke enkelt. Noen ganger får man følelsen av at logistikk gjøres unødvendig vanskelig tilgjengelig. Det er når importerte ord og uttrykk erstatter allerede gode norske ord det er nødvendig å sette på sirenene. Som landsdekkende logistikkforening med medlemmer fra næringslivet, det offentlige, undervisningsinstitusjoner og transportorganisasjoner, bør vi vie dette forholdet mer oppmerksomhet. Her har vi alle en oppgave, en utfordring!